Kjære feminister! Jeg er husmor på Sørlandet...

Av Lill May Vestly 

Kan dere hjelpe meg? Jeg har et Problem. Jeg er husmor på Sørlandet, og lurer på om jeg har valgt helt feil. Jeg er fulltidsmamma i en femårsperiode med små barn, og vil deretter jobbe deltid. Slik jeg forstår dere så er jeg derfor med på å ødelegge likestillingsstatistikken, videreføre patriarkalske maktstrukturer,  i tillegg til å redusere bruttonasjonalproduktet og videre økonomisk vekst i verdens rikeste land. Jeg sitter med en følelse av usikkerhet, mindreverd, at jeg gjør noe galt og ikke har skjønt noe vesentlig, og er en ineffektiv og lite produktiv museumsgjenstand. Jeg har svekket kjøpeevne og kan dermed heller ikke bidra til en videre himmelstigende materiell vekst og økt forbruk for å jekke opp Børsen og glede investorer - fordi jeg har valgt familien og morsrollen fremfor karriere, økonomisk uavhengighet og fete pensjonspoeng – for en periode.

Så jeg lurer på om mitt liv er for tradisjonelt for dere og om jeg bør justere det? Bør jeg endre mine verdier, atferd, følelser, holdninger, tanker, klesstil, bosted, yrke, utdanningsnivå, interessefelt, politiske preferanser, pensjonsmuligheter, inntekt, lønnsforhandlerevne, fasade og image slik at det blir litt mer feministisk og offensivt, tidsriktig og uavhengig, litt mer urbant, venstrepolitisk og politisk korrekt? Jeg har fått en usikker følelse av om jeg er kvinnefiendtlig, siden jeg gjør så mange håpløst kvinnelige valg.

Så hvorfor har jeg valgt dette? Jeg er ikke prototypen på et gudsord fra landet, ikke lavt utdannet, religiøs, undertrykket, kunnskapsløs, ambisjonsløs, står med lua i hånda, er gift med en mørkemann, jobber deltid i offentlig helse og omsorg på nåde, fast lavtlønn og terrorturnus, aldri kom meg ut av oppvekstkommunen eller bare ikke vet bedre. Nei – det er faktisk verre enn som så. Jeg burde vel vite bedre siden jeg var slik dere vil moderne kvinner skal være; høyt utdannet med toppkarakterer, konkurranseinstinkt, selvtillit, høy lønn, erfaring fra lederjobber i mannsdominerte, resultatorienterte bransjer i privat næringsliv, har gått mine egne veier jobbmessig, produsert ekstraordinære resultater som kan telles i tall, aldri jobbet i kvinneyrker, elsker utfordringer, er oppdatert, var med å starte et karrierenettverk for kvinner, har eget firma, og er gift med en moderne, høytutdannet mann som gjør husarbeid uten å bli spurt. Jeg trodde også ukritisk på alle sannhetene i den kontinuerlige likestillingskampen jeg er vokst opp med gjennom skolegangen og media, som sa at menn og kvinner er helt like.

Men så en dag fikk jeg barn. Morsinstinktet bråvåknet og jeg valgte rett og slett, og frekt nok, å hoppe av karusellen og heller være hjemme med familie og barn en periode av mitt liv. En mor var født og nye ukjente sider fylte hele meg. En flunkende ny verdiskala så dagens lys – mye finere enn den jeg hadde før. Jeg ble opptatt av fellesskapet, ble mer lydhør for andres behov, ble mer empatisk og følsom, og en forsvarer av det lille og svake. Jeg ble opptatt av sunn mat og et grønt miljø, dyrket urter på verandaen, bakte brød, laget en herlig hage, ble dagmamma og gikk på fosterhjemskurs. Jeg fikk tid til å lytte og reflektere, og ro til å oppdage barnas behov og utvikling og høre min egen indre stemme, ble opptatt av personlig selvutvikling for å bli et modnere medmenneske og se flere nyanser av livet, vi fikk overskudd og tid til å gjøre mye av det vi hadde lyst til, og mitt største ønske ble velvære og vekstvilkår for alle familiemedlemmene. Så vi justerte ned forbruket, solgte den store båten og den dyre merkebilen, for å få råd til å leve på én lønning.

Jeg er nå en fornøyd trebarnsmor som har gjort bevisste verdivalg. Men det har vært en lang prosess å stå i mot den massive politisk korrekte tankegangen, holdningene og verdiene hvor man blir målt etter materialisme og titler, og føle et forklaringsbehov fordi man ønsker å være en tilstedeværende mamma for sine barn. En nybakt mor jeg kjenner gikk stolt tur med barnevognen, og ble stoppet av en bekjent. Etter å ha sett på babyen spurte draktdamen: når skal du tilbake i jobb? Burde ikke det naturlige spørsmålet vært: hvordan oppleves det å ha blitt mor? Eller det naturlige svaret: jeg er i jobb! Eller svart med samme mynt; jeg er for tiden toppleder i en døgnkontinuerlig, helhetlig stilling hvor jeg nettopp har produsert verdens mest avanserte fenomen, og et unikt eksemplar som bare jeg har bruksanvisningen til. Og snart skal jeg effektivt i gang med masseproduksjon av et par talentfulle skattebetalere til! Så det så!

Den lange debatten i media om kvinnerollen, morsrollen og likestilling har vært en uangrepet tredve år gammel monolog styrt av elitekvinner i hovedstaden, hjernevasket av statsfeminismen.  Jeg vil minne om at vår samtid i vår del av verden, historisk sett ikke utgjør mer enn ett komma! Derfor forlanger jeg ydmykhet og etterlyser at familier tør ta valg i tråd med hele familiens egentlige behov, og ikke ut fra politisk og sosiale trender, og vil altså ha meg frabedt de feministiske tonene som sier at det mest kvinnevennlige (de mener likestillingsvennlige) er å overlevere babyen til barnefaren når den er 6 måneder, og så overlevere den til en statlig institusjon når den er 10 måneder. Dessuten er jeg stolt av at sørlandske kvinner tør prioritere familie en periode av sitt liv i en tid hvor tid og fellesskap er helt av moten. Jeg synes rabiate feminister er et nitrist og latterlig syn og tenker at jeg er glad at jeg ikke har en slik mor som konstant står i spagaten og har økt sin sykemelding med 36% de siste årene...

Så min mening er som følger: Vi kan ikke bygge et familieliv og barnas barndom på tankemessige moteretninger, strømninger i tiden og tankegangen til folk flest i den tidsalderen vi tilfeldigvis lever i. Så hvis du lurer – spør morshjertet og barna…

Lill May Vestly.

Tips! Protestfestivalens debatt ondsdag 15. sept. kl. 21.00 på Haandverkeren i Kristiansand:

”Sykefravær: Har dobbeltarbeidende norske foreldre tatt seg vann over hodet?”

Publisert: 31.oktober 2010.

Epost: post@mannogkvinne.info.  Kontonummer til "Skapt til mann og kvinne": Skapt til mann og kvinne v/Jorunn Hovland Hermansen, Hovland, 1640 Råde. : 3000 23 13185. 
Vevmester: Torleiv M. Haus. Rosselandsvegen 49, N-4340 Bryne.  Copyright: Artikler kan fritt brukes ved kilde- og forfatterangivelse. Under ingen omstendighet må det gjøres endringer i artiklenes innhold. Alle artiklene og foredragene står for forfatterens egen regning og redaktøren/redaksjonen for hjemmesiden hefter ikke ved alle synspunkter som fremkommer i artikler og foredrag som blir publisert.