Et liv i Guds gode ordninger

Av Rolf Helén Iversen

Guds ordninger har med Herrens store omsorg for og positive styring av menneskelivet å gjøre.

Det handler om lederskap og autoritet, overordning og underordning.

Gjennom sine ordninger organiserer Herren menneskelivet.

Og vi taler om "Guds gode ordninger" –

til det gode liv, harmoni, stabilitet og beskyttelse for familien, samfunnet, arbeidslivet og menigheten.

For det første – Herren har gitt lederskap og autoritet til øvrigheten i forholdet til borgerne.

Staten – kaller vi med ett ord alle de organer som styrer landet vårt, med konge, regjering og storting i spissen.

Rom 13,1f gir klar beskjed til borgerne:

"Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud."

Begrunnelsen for at vi skal vise respekt og lydighet overfor myndighetene, som borgere underordne oss, er altså at øvrighetsordningen er innsatt av Gud.

Denne organiseringen og styremåten er gitt oss av Gud.

"Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning imot. Men den som står imot skal få sin dom."

Og vi legger nøye merke til den gode kvalitet og de verdier som Herren fra sin skaperhånd har lagt ned i øvrigheten. Øvrigheten er satt til å beskytte det som er sant, rett og godt:

"For de som styrer, er ikke til skrekk for dem som gjør godt, men for dem som gjør ondt.

Vil du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få ros av den."

Øvrigheten er ikke bare Guds ordning. Den kalles rett ut "Guds tjener".

Til de grader er selve øvrighetsfunksjonen gudvillet, at den plasseres som "Guds tjener".

Den skal fremme det som er til det beste for borgerne:

"For den er Guds tjener til gavn for deg. Men gjør du det som er ondt, da frykt! Den bærer jo ikke sverdet for ingenting. For den er Guds tjener, en hevner til straff for den som gjør det onde."

"Derfor er det nødvendig å underordne seg, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld."

"for samvittighetens skyld" – vår lydighet mot øvrigheten har med gudslivet vårt å gjøre.

Det er en viktig del av hvordan vi skal leve som kristne.

Vi står til ansvar for Gud for vår oppførsel overfor øvrigheten.

V 7 tar opp noe av det konkrete i underordningen under myndighetene:

"Gi alle det dere skylder dem: skatt til dem som har krav på skatt,"

Vi trekker fra på selvangivelsen det vi rettmessig har krav på. Men som kristne skal vi holde oss borte fra ethvert forsøk på skattesnyteri – som for eksempel svart arbeid.

"toll til dem som har rett til toll,"(smugling i mindre eller større grad er ikke en kristen fremgangsmåte når vi lander på Flesland)

"frykt til den som skal fryktes, ære til dem som bør æres." – som det står i 1 Pet 2,17: "… ær kongen!"

Selvsagt fins det en kristen grense for underordningen under øvrigheten. Et eksempel på det har vi i Ag 5,29.

Apostlene er tatt til fange for sitt vitnesbyrd om sin frelser og Herre, og må stå til regnskap for jødenes høyeste myndighet:

"Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker."

Hvis myndighetene skal ha oss til å handle mot Gud, er vi ikke med lenger. Da melder vi oss ut.

Den kinesiske kirkelederen, "Den himmelske mannen", har god greie på dette.

Fordi øvrigheten er en Guds ordning og en Guds tjener, har den krav på menighetens forbønn. Den skal ha menighetens forbønn.

Slik kan vi bidra til et godt styre i landet og til kongens, politikernes og ledernes frelse – 1 Tim 2:

"Fremfor alle ting formaner jeg … til at det blir gjort… forbønner og takk for alle mennesker – for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet.

Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst."

Jeg synes det er så etter Guds hjerte å være sammen med prester og pastorer i Pastorralnettet, og fra uke til uke be for dem som er i høy stilling i vår by.

"Et liv i Guds gode ordninger"…

For det første – Herren har gitt lederskap og autoritet til øvrigheten i forholdet til borgerne.

For det andre – Herren har gitt lederskap og autoritet til ektemannen i forholdet til hustruen.

Ef 5,22: "Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn som under Herren. For mannen er kvinnens hode(hode står for leder), likesom også Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser."

Dette er sterk tale: hustruenes underordning under Herren skal være forbildet for deres underordning under deres ektemenn.

Går det virkelig an å komme trekkende med noe sånt i 2004, at hustruen skal være underordnet sin mann?

Jeg synes det er så bekreftende og så avgjørende at underordning er noe guddommelig. Ikke bare på den måten at Herren i sitt ord sier at slik skal det være i menneskelivet.

Underordning er guddommelig også på den måten at det er underordning i Gud, i den treenige Gud.

Sønnen er underordnet Faderen. Sønnen står ansvarlig overfor Faderen og er underlagt lydighet mot Faderen.

Som det står i 1 Kor 11,3: "Gud er Kristi hode."

"Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode – men Gud er Kristi hode."

Underordning er ikke noe negativt, surt, truende og undertrykkende når det skjer i Guds Ånd.

Det er et guddommelig prinsipp til glede, frihet, forløsning, livsutfoldelse, trygghet og beskyttelse.

Og mange andre oppbyggelige ordvalg som vi kan bruke på underordning.

Og et fantastisk gode med underordningen:

den lærer deg og meg ydmykhet. En så vesentlig karakteregenskap

- som lønnes av Herren.

"Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde." 1 Pet 5,5

Vi må repetere litt fra "En mann etter Guds hjerte".

Underordning fins altså i Gud.

Like fullt er Faderen og Sønnen ett.

De er av samme vesen. De er likeverdige. De er like intelligente. De er av samme verdighet.

Som Jesus sier: "Jeg og Faderen er ett." "Den som har sett meg, har sett Faderen."

Men likevel og samtidig er Faderen "Kristi hode". Faderen er Kristi overordnede. Midt i likeverdet er der samtidig en over- og underordning.

Slik også i ekteskapet. Mann og hustru er likeverdige,

men mannen er kalt av Herren til å være ekteskapets og familiens leder. Kalt til å lede sitt hus - men ikke dominere.

At ektemannen er "hode" betyr ikke at han er mer intelligent eller har mer visdom enn sin hustru.

Hun kan stå langt over mannen i forståelse og innlevelse, i gudsfrykt, i selvfornektelse og tålmodighet – og på mange andre måter.

Så det er ikke for intet at hun presenteres som "min bedre halvdel".

Men hva betyr det i praksis at hun skal underordne seg sin mann?

Det er jo hele tiden i ekteskapet snakk om at vi samtaler om tingene,

drøfter det ene og andre, rådslår sammen – og slik kommer frem til de gode løsninger. Og går for det vi er kommet frem til i fellesskap.

Men er det ikke dette som også kjennetegner den gode leder. Han leder ikke minst ved å kommunisere, ikke dominere.

Hva betyr det i praksis at hun skal underordne seg?

Her spørs det først og sist om en holdning. En holdning som går på å si ja til og respektere Guds ordning for ekteskapet.

Når Den Hellige Ånd får råde i ekteskapet har hustruen ingenting å frykte – Ef 5,25:

"Dere menn: elsk deres hustruer – likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den."

Kristi kjærlighet til menigheten skal sette standarden for mannens kjærlighet til hustruen.

Tre ganger i dette avsnittet i Ef. 5 formanes mannen til å elske sin hustru.

Herren har gitt lederskap og autoritet til ektemannen i forholdet til hustruen.

Vi legger nøye merke til, ut fra Guds ord, at det er et lederskap og en autoritet til å praktisere kjærlighet til hustruen.

Reidar Paulsen har sansen for humor. Av og til sender han over en god historie:

Pastoren står fremoverlent på prekestolen og spør menigheten noe oppgitt: "Dette er min fjerde preken om evangeliets forvandlende kraft. Hvorfor ser dere da ut som den samme gamle gjengen?"

Har prekenserien vi nå holder på med satt spor i deg og meg?

For min del har jeg merket at arbeidet med emnet:

"En mann etter Guds hjerte" – virkelig gjorde noe med meg.

I og med at jeg hadde talen over dette emnet, måtte jeg jo jobbe meg spesielt inn i det.

Du får teste dette selvvitnesbyrdet på Anna Margrethe, min kone, om hun har merket noe. Ellers har jo vitnesbyrdet ingen verdi.

Det er jo det fantastiske med Guds ord – det er et skaperord som virker hva det taler.

"Et liv i Guds gode ordninger"…

For det tredje: Herren har gitt autoritet og lederskap til foreldrene i forholdet til barna.

Ef 6,3 er Herrens ord til barna:

"Dere barn: Vær lydige mot deres foreldre, i Herren! For dette er rett."

Så Guds ords klare formaning til barna er lydighet mot mor og far.

Bibelkommentaren sier:

"Barnas lydighetsplikt overfor foreldrene gis det ikke dispensasjon for fra Guds side, bortsett fra de tilfeller der hans vilje skal lydes fremfor mennesker."

Lydigheten mot far og mor er en viktig del av det å hedre og ære foreldrene – altså en viktig del av det fjerde budet:

"Hedre din far og din mor!"

Herren verdsetter oppfyllelsen av det fjerde budet så høyt

at han har knyttet en sterk velsignelse til det – 6,2:

"Det er det første av budene som det er knyttet løfte til – for at det skal gå deg godt, og du får lenge leve i landet."

Jeg husker daglig på mine døde foreldre og svigerforeldre i mine bønner ved å velsigne deres minne.

6,4 er et visdomsord til oss som foreldre, om ikke å være for strenge og provosere barna – bare skape uvilje og opprør.

Den gode pedagog, oppdrager, har funnet en nøkkel i vennlighet og fasthet.

"Og dere fedre: Vekk ikke sinne hos barna deres, men oppdra dem med Herrens tukt og formaning."

"Et liv i Guds gode ordninger"…

For det fjerde: Herren har gitt lederskap og autoritet til arbeidsgiveren i forholdet til arbeidstakerne.

Det fins en kristen måte å oppføre seg på når det gjelder arbeidsplassen.

6,5 "Dere tjenere(tjenere her gikk opprinnelig på slaver - men nå: dere arbeidstakere): Vær lydige(det samme verbet som ble brukt om barna) mot deres jordiske herrer, med respekt og aktelse av et oppriktig hjerte"

Troskapen overfor arbeidsgiver, å gjøre det vi blir pålagt, respekten og aktelsen – skal ikke være et pliktløp, men noe hjertelig.

Kjærlighet til arbeidsgiver skal være drivkraften.

"av et oppriktig hjerte – som mot Kristus selv."

En kristen er kalt til å se på sitt arbeid som en gudstjeneste.

Sannelig opererer vi på et høyt plan også på arbeidsplassen!

V 7 "Gjør deres tjeneste(arbeid) med et villig sinn, som for Herren og ikke for mennesker"

V 6 "Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags,

men som Kristi tjenere."

Apostelen vil ikke ha noen øyentjeneste av oss på jobben:

"en tjeneste som bare utføres når den overordnedes øye hviler på en".

Øyentjenesten har falskhet som inspirasjonskilde.

Som kristne skal vi stå for karakter og integritet.

Herren har gitt lederskap og autoritet til arbeidsgiveren i forholdet til arbeidstakerne.

"Et liv i Guds gode ordninger"…

For det femte: Herren har gitt lederskap og autoritet i menigheten

til eldste(hyrdene) i forholdet til medlemmene(sauene).

Det er ikke fårene som skal lede hyrden, men hyrden fårene.

Ledere er innsatt for å lede.

Og når Den Hellige Ånd får prege lederene har de Jesu, overhyrdens,

tjenende lederskap som forbilde.

Vi avslutter med Heb 13,17:

"Vær lydige mot deres veiledere og rett dere etter dem. For de våker over deres sjeler, og skal avlegge regnskap for det. Se til at de kan gjøre det med glede og uten sukk, for ellers vil det ikke være til gagn for dere."

17.10.04

Epost: post@mannogkvinne.info.  Kontonummer til "Skapt til mann og kvinne": Skapt til mann og kvinne v/Jorunn Hovland Hermansen, Hovland, 1640 Råde. : 1638.18.65359. 
Vevmester: Torleiv M. Haus. Rosselandsvegen 49, N-4340 Bryne.  Copyright: Artikler kan fritt brukes ved kilde- og forfatterangivelse. Under ingen omstendighet må det gjøres endringer i artiklenes innhold.