Thomas Bjerkholt :

Denne artikkelen begynte jeg å skrive på lørdag 9.november 2003. På "Verdibørsen" på NRK denne morgenen hørte jeg et interessant utsagn som går direkte inn på det denne artikkelen skal handle om. Det ble sagt omtrent som følger " Det nærmest uutholdelige for oss mennesker i dag er at enhver av oss må skape sitt eget liv, forme sin egen eksistens. Dette er så krevende at en kan bli gal av det…" (Gjengitt noe fritt etter hukommelsen ) Hva er dette ? Jo : Dagens menneske føler seg totalt overlatt til seg selv. Det finnes ingen utenfor meg som sier meg hvem jeg er. Dette oppleves som en byrde. Jeg må helt og holdent danne mitt eget liv.

Det moderne menneske må skape seg selv. Slik er konsekvensen når mennesket ikke lenger er forankret i troen på Skaperen. Den som ikke bøyer seg for Skaperen, må selv skape sitt liv.

Derfor ser vi at individet i dag er mer og mindre totalt overlatt til seg selv : som mann, kvinne, som seksuelt vesen, sosialt vesen, som mor eller far. Individualismen har seiret, og over og under den enkelte er det ett dogme som skal gjelde, nemlig likestilling. Mennesket har ikke lenger en trygg identitet, men må selv finne ut av tilværelsen. Ordet identitet brukes ofte også i kristen språkbruk, uten at vi helt vet hva vi mener med det. Ordet betyr egentlig det å være den samme, å leve sitt liv i overensstemmelse med det man egentlig er –hva nå det kan være. For hvem er vi, som mennesker, som mann og kvinne ?

Den moderne individualisme har bl.a. disse konsekvenser :

Ingen skal nå si hva som er rett og galt på det seksuelle område. Hetero ? Homo ? Bifil ? Det er opp til deg ! Lev som du har behov for ! Ingen skal si at noe er rett og galt. Ingen må dømme noen. Dette får bl.a. den konsekvens at barna i skolen skal lære at homofili er likeså naturlig som heterofili. Naturen er mangfoldig, vi mennesker er mangfoldige. Er det ikke da bare rett og rimelig å likestille ulike seksuelle legninger ? Selvsagt, tenker man i dag.

Sex med flere partnere før en eventuelt gifter seg eller blir samboer ansees som normalt. Den seksuelle debutalder synker. Unge mennesker lever ut sin seksualitet uten dypere forpliktelse. Det første bud lyder ikke " Du skal ikke drive hor", men : " Du skal ha sikker sex"…

Så er fri sex mer en del av det som ansees som normalt. En forutsetning for denne livsstil er selvsagt de moderne prevensjonsmidler, frem for alt P-piller. Mer og mer får skole og helsevesen som oppgave å hjelpe de unge til sikker sex, ikke avholdenhet.

For sex er en rettighet som en selvsagt ikke kan nekte de unge. Og blir en gravid uten at det er planlagt, finnes angrepillen som løser problemet…

Barn blir mer og mer ansett som en individuell rettighet. Det betyr at en forventer at Staten skal hjelpe den enkelte, så langt som mulig til å få et barn, hvis vedkommende ønsker det.

Hvis et ektepar ikke kan få barn ved hjelp av mannens sæd, kan en få barn ved fremmed manns sæd. Til og med KrF aksepterer denne praksis. Homofile kan foreløpig ikke adoptere barn, men det presses på for at det skal bli lovlig. En hører også sterkere kravet om at den enslige skal få rett til barn, selv om vedkommende ikke har et forhold til en av det annet kjønn. For skal vi ikke være likestilt ?

Færre og færre gifter seg. Flere og flere blir samboere. Og nå dukker en ny livsform opp: folk vil ha en partner, men ikke leve sammen med vedkommende. Man er ugift par, med hver sin bopel, men har et forhold. En vil ha både friheten og fellesskapet, og da selvsagt uten barn som forstyrrer. Det finnes ingen klare roller å forholde seg til fordi mann og kvinne er helt likestilte.

Mange vil fortsatt ha barn. Men barneoppdragelsen kan gjerne i stor grad overlates til " profesjonelle " : barnehage og skole. Oppdragelsen i institusjon og i hjem blir mer og mer likestilt i tenkningen. Barna lever en stor del av sin oppvekst i institusjon. For der er det jo faglærte. Som en følge av dette blir stadig flere foreldre usikre på sin oppdragerrolle. Er det så spesielt å være kvinne og mor, eller mann og far ? Kan ikke far like godt ta seg av barna som moren? Er det nå så sikkert at det er mor som skal være hjemme når barna er små ?

Det livsmønster som jeg har skildret ovenfor er langt fra det livet Gud kaller oss til i sitt hellige ord. For Gud har " designet" oss for et liv etter hans fullkomne vilje, som menneske, som mann og kvinne. Denne design er gitt oss i Bibelen, og finner sin bekreftelse i naturen. For vi skal slippe å forme oss selv. For Gud har gitt oss en identitet og gode rammer for vårt liv som gir trygghet, vitalitet og livskraft ! Han har en " masterplan " for oss. Den kan punktvis beskrives slik, i forhold til de avsnitt jeg har brukt ovenfor :

Hvem er jeg ? Jo, Bibelen sier det. Jeg er enestående, skapt i Guds bilde, elsket av ham. Han har dannet meg, enten som mann eller kvinne. Kjønnsforskjellen er en del av Guds masterplan. Den hører med til det som var " i begynnelsen ". Forskjellen mellom mann og kvinne er god, den er villet av Gud, vi skal respektere den og takke for den !

Vi er seksuelle vesener. Gud har gitt oss seksualiteten. Men den må brukes etter Guds design, ikke etter våre forskjellige ønsker. Det seksuelle samlivet hører hjemme i ekteskapet mellom en mann og en kvinne. Homofile følelser er ikke uttrykk for Guds egentlige plan, men en følge av den skade som syndefallet har ført inn i tilværelsen. Seksualiteten er en urkraft som hører hjemme i bestemte rammer.

Fri sex er ikke en rettighet. Det er uttrykk for en skakkjørt kultur som er helt ute av takt med Guds plan. Som kristne skal vi være utrolig takknemlige for at Gud har vist oss hvordan vi skal leve. Han er Mesteren for alle livsområder. Der den moderne kultur gir frie tøyler, kaller Bibelen oss til et liv i selvkontroll, og hvor ekteskapet holdes i ære. En fersk undersøkelse viser forresten at unge mennesker med hyppig bytte av sex-partnere ikke er fornøyde. Sex-livet blir overfladisk og preget av lite nærhet. Du er ikke skapt for et slikt liv !

Det er ingen menneskerett å få barn. Barn hører hjemme i ekteskapet. Barnløse kan hjelpes til å få barn, ved medisinsk assistanse. Men denne assistanse må verken krenke fosterets menneskeverd eller bryte med ekteskapet som ramme. Et kristent ektepar må derfor ikke få barn ved hjelp av fremmed sæd. Hvis man skal benytte prøverørsbefruktning må en sikre at alle befruktede egg settes inn igjen, ellers går et liv til spille. (Dessverre fører denne teknikken til at svært mange befruktede egg til sist blir destruert. Dette er i strid med kristen etikk )

Som kristne ser vi stort på det å være Mor og Far. Det moderne menneske tenker likestilling på alle områder. Derfor finnes det ingen klar design for familien. Bibelen lærer oss noe annet. For vi er likeverdige, men ikke totalt like; like verdifulle, men ikke kalt til totalt like funksjoner.

Å være mann er å være kalt til å lede og beskytte sin familie. Sunn maskulinitet tar ansvar, og lever i den gode balanse mellom myndighet og fasthet. Å være hustru og mor innebærer en vilje til å anerkjenne at mannen er familiens hode. Men den kristne mor er også kalt til å favne sitt barn. Det er en oppgave å skape en ramme rundt barnet som er best mulig. Ingen er viktigere for barnet enn mor og far. Derfor ser vi at Bibelen kaller den gifte kvinne med barn til å være " huslig"; dvs. gi spesiell oppmerksomhet tilhjemmet (Titus 2, 4f. Og 1 Tim 5,10.14. ) Det betyr ikke at en kristen kvinne ikke skal jobbe utenfor hjemmet. Men slik ser jeg det : Mannen er plassert noe nærmere arbeidet ute, kvinnen som har barn noe nærmere hjemmet. Gud har gitt oss noen føringer på hvor trykket skal ligge, uten at livet vårt detaljstyres. Mannen skal ta ansvar for sitt hus og lede som den myndige tjener, i all kjærlighet.

Vi lever i en kultur som beveger seg langt bort fra Guds design for oss som mennesker, som menn og kvinner. I løpet av de siste 30 årene har det skjedd en kulturrevolusjon. Fruktene av denne kulturrevolusjon er på mange måter skremmende : oppløste hjem og ekteskap, 15000 aborter hvert år, unge mennesker uten et trygt ankerfeste, sex på avveier.

Hva er da vårt kall ? Ikke å fordømme, men å kalle til det liv som alene har bærekraft og sann glede i seg : Livet etter Guds design. La oss være takknemlige og stolte på Kristi vegne, og både lære rett og leve rent i en tid som fører vill og farer vill.

Herrens vilje er god !

Epost: post@mannogkvinne.info.  Kontonummer til "Skapt til mann og kvinne": Skapt til mann og kvinne v/Jorunn Hovland Hermansen, Hovland, 1640 Råde. : 1638.18.65359. 
Vevmester: Torleiv M. Haus. Rosselandsvegen 49, N-4340 Bryne.  Copyright: Artikler kan fritt brukes ved kilde- og forfatterangivelse. Under ingen omstendighet må det gjøres endringer i artiklenes innhold.