Her er ett innlegg i spalten ”Du og Jeg” i avisen ”Vårt Land” 27.01.2006. Overskriften var: ”Hvorfor går kvinnen?”.

”Mannen er sjelden helt tilstede i hverdagen i familien. Grunnen kan være at menn har lett for å overengasjere seg i jobben sin. Andre har fritidssysler de er aktive i, og noen har begge deler. Dette går ut over familien kone og barn. Kona prøver å ymte frempå til mannen at noe er galt, at hun er misfornøyd med å ha ansvaret alene, men mannen forstår ikke hva hun mener. Han må jo jobbe for å få endene til å møtes … Det er prioriteringen til mannen det er snakk om: Først jobben, så fotballen, så avisen, så foreldrene, så plenen. Til slutt kona og barna. Ja, for kona føles det hvert fall slik” … Da må du lære å snu prioriteringslista. 1. Barna. 2. Kona. 3.  Alt det andre … ”

Judith og Ingvar Torvik som har lang erfaring i å veilede og hjelpe ektepar skriver i boken ”Kunsten å leve sammen”:

”Særlig kvinner vi samtaler med påpeker hvor viktig det er at de opplever at de blir prioritert foran barn, familie, hobbyer, jobb og menighetsarbeid. Når vi prioriterer ektefellen først og bruker tid sammen på å tenke gjennom hvordan vi skal forholde oss til de ulike utfordringene, vil vi vokse sammen og unngår at vi blir ensomme og slitne og motløse”

Av eksemplene ser vi at kone og familie alt for ofte blir prioritert lavt. Hvordan skal mannen prioritere tid og ressurser i familien i forhold til tid med Gud, menigheten, jobben eller andre interesser eller fritidsaktiviteter? Det er viktig å finne en balanse mellom ulike behov og aktiviteter, men også viktig å kunne prioritere. Her er det jeg tror kan være mannens prioriteringsliste, og den skal jeg prøve å begrunne ut fra Guds ord:

1.     Gud

2.     Ektefellen/barna

3.     Jobben

4.     Oppgaver i menigheten

5.     Annet: Hobbyer, interesser, verv osv

1: Gud

Jesus ber oss tydelig sette forholdet til ham høyere enn alt annet, også vår egen familie: ”Om noen kommer til meg, og ikke hater sin far og mor og hustru og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel” (Luk 14,26) [1]. Verset handler om en radikal overgivelse til Jesus, om å miste sitt eget liv, og ikke være bundet av til noe i verden fremfor Ham, ikke en gang sin egen familie. Derfor må en mann prioritere forholdet til Gud og tilbedelsen til ham høyere enn alt annet i livet.

Å sette Gud først innebærer at mannen lever med Jesus som sitt hode. Da vil mannen utøve sine oppgaver overfor sin familie, ut fra ett nært tilbedelsesforhold til Jesus (1.Kor 11,3. Ef 5,25). Overgivelsen mannen har til Jesus er det som gjør ham i stand til å bygge både sitt eget liv og familiens liv på fjell (Matt 7,24f). Guds ord må være den absolutte kilde og regel for oppførsel. Å ”hate sin hustru og sine barn” vil si at han ikke bygger livet på ”å elske sitt eget liv”, men på overgivelsen til Jesus og det å sette ham først i alle ting [2]. Troen på Jesus gir mannen en helt nødvendig grunnvoll, som han også tar med seg inn i måten han leder familien på. Videre trenger familien en ektemann og far som hele tiden er gjennomsyret av Guds kjærlighet, forståelse og mildhet. Dette skjer når en mann lever nær Gud.

Jesus fortalte om en familietilhørighet som må settes over den naturlige. Den viktigste familietilhørighet er til den familien som er grunnlagt på det å gjøre Guds vilje (Matt 12,46-50. Matt 10,35). En rett forståelse av familietilhørighet vil også føre til at mannen vil gi seg selv og sin familie til en menighet, og med det tilhøre Guds store familie. Han vil sørge for å leve underordnet eldste. Å leve familie er å leve menighet.

Under følger noen få eksempler som understreker radikaliteten som må være tilstede i det å sette Gud foran alt, også familien:

Jesus underviste at i en familie kan man tilhøre to riker. Da må man være villig til å tilhøre Guds rike og sette Ham foran familien, selv om det kan innebære konflikt med den (Luk 12,52f).

Forfølgelse gjør at man står i fare for å bli splittet fra sin familie. Både Bibelen og de kristnes historie vitner fedre som heller vil la barna bli farløse enn å fornekte Jesus. Så høyt må en mann elske Ham (Luk 12,51-53. Matt 10.21. 1. Kor 7,29f). 

Tilbedelsen av Jesus kan også ha så store konsekvenser at ekteskapet kan gå tapt. Når en av to ikke kristne ektefeller blir kristne, kan det medføre at den ikke troende skiller seg. Troen på Jesus må da settes høyere enn samholdet i ekteskapet. (1. Kor 7, 12-16).

 

2: Ektefellen/barna

Det som er så fantastisk er at når vi jamfør Matt 10,37 mister vårt eget liv, så vil det innebære: ”En har omsorg for sine nærmeste og særlig sin egen familie”.  Tilbedelsen og opphøyelsen av Jesus gjør at vi vil elske familien enda høyere enn noen gang før! Paulus sa dette i sin helhet slik:

En som ikke har omsorg for sine nærmeste og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro(1.Tim 5, 8).

Mannen skal prioritere forholdet til konen fordi Gud helt fra opphavet skapte mann og kvinne og førte dem sammen i ekteskap, for at de og barna skulle jobbe som ett team for Guds plan og Guds rike (1.Mos 1,28). Det er meningen at mann og kone skal stå sammen i enhet om oppgaver og arbeid som skal utføres. For eksempel må jobben og menighetsarbeidet sees på som en del av arbeidet ektefellene står sammen om, selv om de utfører ulikt arbeid. Mannen kan ikke nedprioritere forholdet til kona da hun er den viktigste hjelperen han har for at familien skal kunne gjøre alt Gud har skapt dem til (1.Mos 2,18). Bibelen er full av eksempler på ektefeller og familier som jobber sammen for Gud og for hverandre.

Mannen skal prioritere konen fordi han har gjort ekteskapspakt (1.Mos 2,22-25), noe som gjør at han må ta seg av henne som om det var hans egen kropp. Guds vilkår for ekteskapspakt er at mannen forlater far og mor for å holde seg til henne og være et legeme med henne, som innebærer at hun har krav på ham fremfor alle andre personer og forpliktelser, og at han må ta ett lederansvar og ett kjærlighetsansvar for henne (Ef 5,31-33).

Mannen må prioritere sin kone fordi ekteparet skal representerer Gud i å demonstrere for makter og myndigheter, og for hele jorden, det forholdet som er mellom Kristus og hans brud, menigheten. De skal demonstrere fellesskap, kjærlighet, enhet, trofasthet og Guds ordninger: autoritet og underordning. Derfor finner i Bibelen at mannen skal oppføre seg som Kristus (Ef 5,23,25, 28,29 og 33), og kona som menigheten og måten Jesus underordner seg Gud på (Ef 5,24. 1.Pet 3,1 + 2,21). Ingen kristne ektepar kan ta lett på den oppgaven, og da må mannen prioritere å stå tett sammen med konen.

Mannen skal prioritere konen og huset fordi hans ledere gjør det. Eldste og tilsynsmennene i menigheten holder seg til sin kone og har god ledelse på barn og hjem:

En tilsynsmann … skal være mann til en kvinne … skal kunne lede sitt eget hus på en god måte, så hans barn viser lydighet og respekt. Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet?(1 Tim 3, 4f).

En eldste og tilsynsmann må vise at han kan elske og ta vare på sin familie for å kunne være kvalifisert leder og arbeider i Guds rike. Styring av huset kommer før styring av menigheten. Fordi den eldste er et forbilde og en leder for alle menn, er det å styre huset også en verdi for alle andre menn.

Innad i familien må mannens relasjon til kona settes høyere enn barna. Barn er ikke bare en frukt og en følge av mann og hustrus kjærlighet til hverandre ved unnfangelse. Modne og sunt voksende barn er fortsatt en frukt av foreldrene sin kjærlighet til hverandre også etter unnfangelse og fødsel. Foreldrenes kjærlighet til hverandre er en av de beste gaver foreldre kan gi sine barn. Dette begrunnes med at i treenigheten, som ektefellene skal være ett bilde på (1.Mos 1,26), finner vi at Gud, Sønn og Hellig Ånd sin kjærlighet og hengivenhet til hverandre, er utgangspunktet og fundamentet for å dele liv til nye skapninger. Treenigheten fungerer som basis for annet liv (John 17,20-26). Slik må også ektefellene fungere sammen for å danne basis for liv til barna.

Videre gir Gud som er vår Far, livet for sine barn og setter kjærligheten til dem og deres behov, høyere enn seg selv. Derfor skal foreldrene sammen prioritere og sette barna høyere enn seg selv, og legge ned sitt liv for dem (2. Kor 12,14. Mark 7,27).

En av de ting som kjennetegner en mann som er født på ny er måten han har omsorg for sine barn:

“og han (Jesus) skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre … (Mal 4,6).

Mannen skal være en aktiv leder og deltager i omsorgen og oppdragelsen av barna sammen med sin kone. Bibelen pålegger fedre at de skal lære barna Guds ord (2. Tim 3,15-17. Sal 78,5f), gi dem oppdragelse og rettledning (Ef 6,4), formane dem (1.Tess 2,11), og tukte/ refse dem (Hebr 12,7-11). Barneoppdragelse og reproduksjon av arbeidere for Guds rike er svært viktig for Gud. Gud lærte Jesus opp som en sønn. Da må det være svært viktig andre fedre også (John 8,28. Hebr 5,8). Far trenger derfor å bruke mye tid sammen med barna (se for eksempel hele ordspråkene og far - sønn relasjonen der). Vi finner flere eksempler i Bibelen på at barn har kommet ille ut fordi fedrene har sviktet i oppdragelsen (eks Dom 2,10f. 1.Kong 1,6). De samme versene vi her har sett på forteller oss at det ikke er staten, skolen eller barnehagen som skal ha hovedansvar for barneoppdragelsen. Foreldrene kan delegere noe av oppdragelsen til andre, men far og mor kan ikke fraskyve seg hovedansvaret, og må derfor være tilstede for barna sine. Den viktigste ”menigheten” Gud har gitt mannen, er hans nærmeste familie. Han kan ikke gi seg til ”fulltidstjeneste” i menigheten og så la barna gå fortapt fordi han ikke er tilstede for dem i sitt eget hus.

 

3: Jobben

Familie og jobb kan i utgagnspunktet ikke settes opp mot hverandre. For kjærligheten og omsorgen for familien vil naturligvis føre til at mannen også jobber hardt og nødvendig for den. Mannen trenger å sammen med sin kone finne en balanse i hvor mye tid og ressurser som skal brukes på ulikt arbeid.

Jobben er viktig fordi Gud har skapt alle mennesker, både mann og kvinne, til å være arbeidere, slik Gud selv er en skapende arbeider (1.Mos 2,2. Joh 5,17). Jobben har derfor verdi i seg selv og er samtidig en del av det å bringe ut Guds rike og foredle jorden (1.Mos. 1,28. 2,15). Det er meningen at kristne skal jobbe hardt (Ordt 10,4f. 31,13ff. Ef 4,28. 6,7). Jobben skal skaffe inntekt og livsopphold til familien, og midler for å kunne gi videre til andre (Ordt 3,9. 27,27. Ef 4,28. 2.Tess 3,7-12. 5.Mos 14,22).

Fra opphavet ser vi at mann og kvinne skal jobbe sammen for Guds plan (1. Mos 1,28). Det er viktig at de tenker team og står sammen i enighet når arbeid ute, i hjemmet, i menigheten eller for evangeliet skal organiseres og fordeles. Samtidig som de jobber sammen finner vi i Bibelen en viss arbeidsfordeling og ansvarsfordeling mellom dem. Mannen har ett hovedforsørgeransvar for sin familie (1.Mos 2,15. 2.Mos 21,10. Ef 5,29). Konen har ansvar for huset, og kan jobbe med annet i den grad det ikke går ut over dette (Ordt kap 31. Tit 2,4f. 1.Tim 5,14). Men husk at mannen som hode har ett ansvar for huset som gjør ham ansvarlig for alt som skal gjøres der også (1. Tim 3,4). Arbeidsdagen er derfor ikke slutt fordi om han kommer hjem fra jobben ute.

Jeg erfarte fort at det å gå på jobb var der hvor han hadde sin stolthet og sin ære. Jeg ble en trussel mot det, både når jeg og barna var mye syke. Det hendte jeg ba ham bli hjemme når jeg ikke maktet det. Han gikk på jobb. Det var alltid noe viktig som ventet på ham.(Innsender i spalten Du & Jeg, Vårt Land 10.02.06)

Jobben er ikke ment som en hovedarena for at mannen skal realisere seg selv og oppnå ære og status. Dette betyr ikke at det er galt å bruke jobben til å få realisert positive egenskaper og ideer osv. eller å få ære for jobben han gjør. Men dersom det er ett hovedfokus vil det gå ut over familien. I situasjoner der man står mellom valg om å prioritere tid og behov hos familien, visa jobben, må familien prioriteres. I det øyeblikket du som mann gifter deg med en kvinne, må businesskarriere, forkynnerkarriere, poppkarrieren, idrettskarrieren, osv nedprioriteres i forhold til henne. Å gifte deg med en kone og stille som krav at hun må akseptere din travle karriere kan være ubibelsk. Det er rett å finne en ny jobb dersom jobben krever at konen og familien må nedprioriteres for mye. Og det kan være rett å skifte jobb dersom man ikke klarer å forsørge familien med den man har.

 

4: Oppgaver i menigheten:

Mange vil nok stusse over at oppgaver i menigheten tilsynelatende er prioritert ”så lavt”, og lavere enn jobben. Men det er viktig å forstå hva jeg mener med dette. La meg først forklare noe viktig: Når man gir seg til Jesus må man gi seg til to sider ved ham: Hodet og kroppen hans (2.Kor 8,5. Apgj 2,41f). Man kan ikke bare gi seg til det usynlige hodet i himmelen, man må gi seg til hans synlige kropp på jorden. Å bli kristen uten å gi seg til kroppen, menigheten, er bare å gi seg halvveis til Jesus. Alle kristne med bibelsk standard på livet er derfor gitt til menigheten, til det kristne pakts- og søskenfellesskapet, til mennesker, for å gi til menigheten og å få av den. Det handler om å stå i forpliktende paktsrelasjoner til kristne brødre og søstre, og eldste man mer enn kjenner navnet på. Som vi så hører dette sammen med punkt 1. Man kan ikke gi seg til Gud uten at dette får konsekvens for forholdet til Jesu menighet og arbeidet den står i for Guds rike.

En mann må derfor være hundre prosent gitt til en menighet, men ikke på den måten at en del oppgaver og arbeidsbehov menigheten har, og tid den/det krever, går ut over de behov kjernefamilien har, eller den inntektsbringende jobben. I 1. Kor 7,33 – 35 gjør Paulus det helt klart at en kone og familie legger beslag på tid og ressurser som må prioriteres foran en del av arbeidet i Guds rike[3].

Bibelen forteller at eldste skal styre sitt hus godt. Måten en eldste har elsket, håndtert og tatt vare på sitt eget hus kommer derfor før og foran arbeidet i menigheten (1.Tim 3,4f).

Paulus underviser også at kjerne/storfamilien skal selv sørge for familiens livsopphold før menigheten hjelper til. Motsatt vei skal derfor kjernefamilien sine behov prioriteres foran menighetsfamiliens (1.Tim 5,4).

Den nærmeste familien skal jamfør 1.Tim 5,8 prioriteters foran den mer perifere. Den biologiske familien må normalt regnes som nærmere enn menighetsfamilien.

Jobb som bringer inntekt til behov i kjernefamilien må prioriteres mer enn arbeid ”til inntekt for” menighetsfamilien. Derfor må mannen sikre inntekt til kjernefamilien og prioritere jobben foran arbeidsoppgaver for menigheten.

Det er vanskelig å lage en detaljert liste over når man skal prioriterer jobb og nærmeste familie, fremfor arbeidsoppgaver og behov i menigheten. Men man må aldri miste forståelsen og betydningen av det å leve i pakt med både sin egen kjernefamilie og Guds store familie; Menigheten.

 

Oppsummering:

Ekteskapet og familien er den første og viktigste samfunnsenhet for å demonstrere åndelige realiteter og utbre Guds rike. Slik har det vært helt fra opphavet og slik er det i den nye pakt (1.Mos 1,26-28. 2,15,18. Ef 5,31-6,4). Ekteskapet er en kilde til teamarbeid og energi. Familien er ett viktig utgangspunkt for trygghet og tilknytning. Når ekteskapet og familien fungerer, får vi krefter til alt det Gud vil bruke oss til ellers i sitt rike. Kvaliteten i dette mest intime forhold setter standard for videre mellommenneskelige forhold. Gud ønsker at kristne ektefeller skal jobbe hardt, betjene mange mennesker, være gjestfrie, ha kontakt med naboer og menighet. Det tapper veldig med krefter når ekteskapet ikke fungerer. For å få krefter til å tjene andre må vi ha ekteskap som fungerer. Det skjer ved at ektemaken blir prioritert. Og utfordringen går spesielt til mannen som har hovedansvar for å bygge familien og sørge for den.