Den oppreiste kvinne.

Av Solveig Magnus Reindal

Hvordan begynner man på et slikt tema som den oppreiste kvinne? Innledningsvis kan vi se litt på termen oppreist og hva som ligger i den. Termen har både et aktivt og et passivt element i seg. Det passive elementet ligger i at man er blitt reist opp – noe eller noen har tatt fatt i en utenfra og reist en opp. Det gjøres ikke i egen kraft. Det aktive elementet er at det er en vedvarende handling som må ligge til grunn for å være den oppreiste. Det må ligge en viljesbeslutning i forhold til en måte å vandre på slik at man forblir oppreist. Nå kunne vi gått videre og sett på hva som kjennetegner en oppreist kvinne og hvilke kvaliteter en vil tillegge en kvinne som er oppreist. Det ville blitt en mer abstrakt måte å belyse temaet. Jeg vil i stedet ta for meg en kvinneskikkelse i Bibelen. Den måten å belyse temaet på, håper jeg, vil etter hvert gi oss et bilde på den oppreiste kvinne. Den kvinneskikkelsen jeg vil konsentrere meg om er Maria Jesu mor. Det er vel ingen uenighet, håper jeg, om at Marias liv kan være et eksempel på hvordan den oppreiste kvinne er. Jeg vil gå igjennom en del skriftsteder der vi møter Maria, og jeg lar åtte hendelser i Maria sitt liv gi grunnlag for en del betraktninger omkring den oppreiste kvinne..

Første betraktning. I Lukas 1,26-33 leser vi:

Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, til en jomfru som var trolovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria. Engelen kom til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner! Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være. Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.

Vi kan vel trygt si at dette er den største åpenbaring noen kvinne i verdenshistorien har fått over livet sitt. Hun skal bli mor og føde Guds sønn. Aldri har en slik åpenbaring og et slikt budskap vært gitt før til noen kvinne og ingen blir hennes like i all evighet. Under hennes bankende hjerte skal Guds sønn hvile i 9 måneder og hun skal die og stelle dette barnet som er Guds sønn. Det er mange tanker som sikkert fór gjennom Marias hode etter åpenbaringen. Hun visste at Josef nå legalt kunne skille seg fra henne – skulle hun bli alene med barnet? Hvordan oppdrar man Guds sønn? Hvordan kan man være mor til en gudesønn? Det er ikke vanskelig å forestille seg hvilken avmaktsfølelse en slik åpenbaring gir en ung kvinne og følelser av å komme til kort, være utilstrekkelig, ha for liten erfaring og kunnskap til en slik oppgave. I tiden etter åpenbaringen måtte hun sikkert lære å legge ned sine egne følelser av utilstrekkelighet for Herren og hvile i utsagnet til engelen Gabriel : Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner! Hun måtte velge å ta til seg engelens ord og legge av sitt eget, sin egen oppfatning av skikkethet til oppgaven og hvile i Guds nåde – at hun hadde fått nåde av Gud.

Nå kan vi spørre oss hva det var som lå til grunn for utvelgelsen av Maria. Hun hadde fått nåde, sier engelen. Det gis ikke noe beskrivelse av Marias livsførsel som det gis i forkant av presten Sakarias og Elisabet. Før Lukas forteller om engelen Gabriel sin åpenbaring til Sakarias skriver han: Luk 1,6: Begge var rettferdige for Gud og vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter. I forkant av fortellingen om engelen Gabriel sitt besøk hos Maria gis det ingen forklaring i evangeliene på hvorfor Maria hadde fått nåde av Gud. Om det hadde med en nidkjærhet for Guds bud og rike, eller et sinnelag som var velbehagelig for Gud ved at hun alltid i sitt hjerte ga Gud rett, vil måtte forbli i det dunkle.

Men vi kan tenke oss at hun måtte lære å legge av seg sin bekymring og egen oppfattelse av seg selv i forhold til hvem hun var, og hvile i det at hun hadde fått nåde av Gud. Hun måtte ta imot seg selv fra Guds hånd slik Gud så henne, en benådet kvinne som var velsignet.

Det første punkt jeg vil belyse i forhold til den oppreiste kvinne: Nådeforholdet.

1)Den oppreiste kvinne står i et rett forhold til Gud. Det vil si et nådeforhold. Marias identitet hvilte i at hun hadde fått nåde av Gud. Den oppreiste kvinne tar imot hvem hun er i Gud og legger ned sin egen oppfattelse av seg selv hos Gud. Hun gjør et bevisst valg i forhold til å vandre i den identiteten Gud gir henne og lar dette være styrende for liv og tjeneste.

Andre betraktning.

Den neste opplysningen vi får om Maria er at hun var tre måneder hos Elisabet før hun vendte hjem til sitt hus. Videre får vi høre at Josef og Maria er på vei til Betlehem og tiden for fødselen nærmer seg.

I Lukas 2,6-7. står det: Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.

Jeg vet ikke hvordan du tenker, men jeg tror det er naturlig å tenke at Maria hadde gjort seg noen tanker om hvordan fødselen skulle bli. Her skulle Guds sønn fødes. Gud skulle komme til jorden i en menneskeskikkelse. Hvordan ville de ytre omstendighetene rundt fødselen være? Det er vel naturlig å tenke seg at hun hadde forestilt seg at det skulle være litt mer pomp og prakt enn å føde i en stall omgitt av dyr. Hun var jo utvalgt av Gud til en guddommelig oppgave. Hun skulle sette Guds sønn til verden. Så skjer fødselen i en stall, mer kummerlig enn om hun hadde født hjemme i Nasaret. Ikke har hun sine nærmeste rundt seg heller som førstegangsfødende. Det er ikke vanskelig å tenke at dette har såret noe av stoltheten av å skulle føde Guds sønn. Men kanskje nettopp derfor ble han født i en stall for at Maria som Jesu mor skulle ydmykes og at kjød skulle dø. Selv om hun var utvalgt av Gud lærer hun at det er Gud som setter premissene. Dette er ikke så velbehagelig for kjødet. Men midt i det som kanskje oppleves som en fornedrelse åpenbarer Gud sin storhet. Hun hadde kanskje tenkt at barnet skulle hylles av de skriftlærde og mektige i landet. I stedet sender Gud dem noen hyrder som de første barselgjestene. Men de bærer fram det ord som englene hadde åpenbart for dem om barnet og det står at Maria tok vare på alle disse ord og grunnet på dem i sitt hjerte (Luk.2,19.).

Det andre punktet jeg vil belyse i forhold til den oppreiste kvinne er: Dødelse av kjødet.

2) Alt sant åndelig liv begynner med at kjød dør. Loven om hvetekornet er en åndelig lov i Guds rike. Kjød må dø for at vi skal bli født av Ånden. Jfr. Jesu ord til Nikodemus i Joh.3,6: Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. Kjødet vårt dør når vi erkjenner og bøyer oss inn under at Gud setter premissene og ikke vi. Og ved å overgi våre liv helt til hans vilje og stole på at han har kontroll med det som skjer.

Tredje betraktning

Etter Jesu fødsel er det noen korte setninger om flukten til Egypt midt på natten og tilbakekomsten etter Herodes sin død. De slår seg ned i Nasaret og Jesus vokser opp som sønnen til en tømmermann. Flukten til Egypt, tilbakekomsten til Israel og det at de bosetter seg i Galilea er valg som blir tatt på bakgrunn av drømmer Josef har hatt. Josef handler i tro og lar Gud lede ham gjennom varsler i drømme. Det er stort sett det vi får høre om Josef at han lar seg lede av Gud gjennom drømmer og tar beslutninger på bakgrunn av disse drømmene både for Maria og Jesus. Hvorvidt Maria har hatt vanskeligheter med Josef sine beslutninger og de valg han tok vet vi ikke. En kan jo tenke seg at hun hadde hatt behov for at Gud åpenbarte seg for henne også. Hun var jo en kvinne som hadde blitt gjestet av en engel. Hun kunne vel også ha blitt varslet i drømme. Uansett om dette har vært vanskelig for Maria eller ikke, lærer hun i alle fall at det er Josef som er hennes hode og som tar avgjørelsene.

Det tredje punktet jeg vil belyse i forhold til den oppreiste kvinne er: Underordning.

3) Den oppreiste kvinne anerkjenner at mannen er hennes åndelige overhode og underordner seg sin mann. Jeg tror ikke det er tilfeldig at kvinnen kalles til å underordne seg mannen, mens mannen kalles til å elske sin hustru slik Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den (Ef.5,22-33). Jeg tror at kvinnen gjennom fødsler og barneoppdragelse har en naturlig eller gudegitt evne til å gi seg selv og til å elske på grunn av oppgavens beskaffenhet. For å kunne klare å takle svangerskap, amming osv. må man legge ned sitt eget ellers så fungerer det ikke. Omstendighetene rundt det å være kvinne "tvinger" en til å oppgi sitt eget. I mannens livsløp er det ingen slik tvingende omstendighet derfor tiltales og kalles han til å elske og legge ned sitt eget i forhold til kone og barn. Kvinnens store utfordring derimot, er å leve i underordning. (Vi opplever dette ofte i sjelesorg. Kvinner som klager på at mennene ikke tar ansvar som åndelige overhode hjemme. Menn som er passive og tilbaketrukket. Når mennene ikke tar ansvar overtar kvinnene og de kommer inn i et mønster der kvinnene blir overhoder og mennene unndrar seg. Men vi får stadig oppleve at der kvinnene trekker seg litt tilbake og begynner å underordne seg kommer mennene inn på banen og ønsker å ta sitt åndelige ansvar som hode alvorlig. Det følger ofte med et større engasjement fra mannens side i forhold til barna også.)

Fjerde betraktning

Maria og Josef har hatt verdens mest spesielle barn å oppdra, Guds sønn. Tenk dere selv hvis dere skulle oppdra Guds sønn, med hvilket mandat går man i gang med en slik oppgave. En kan tenke seg at Maria har følt et visst behov for å sette seg inn i messias-profetiene. Hva var det som var blitt sagt om det barnet som hun faktisk diet og stelte. Hva skulle egentlig hans gjerning være? En frelse for Israel – hva betyr dette? Det er ikke vanskelig å tenke seg at Maria har følt et stort behov for å søke Gud i forhold til den oppgaven. Å oppdra det barnet som skulle bli Israels frelse. Blant nattevåk og daglige gjøremål har hun sikkert følt behov for å være innfor Gud for å klare å utføre den oppgaven hun var kalt til. Det paradoksale i Marias situasjon er jo at idet hun føler behov for å komme bort fra den daglige pleien og travelheten med å være småbarnsmor for å være alene med tankene innfor Gud, for å søke Gud om visdom til oppdragelsen, fjerner hun seg fra Gud – Guds sønn. Dette sier noe om verdien av tilstedeværelsen for det lille barnet og hvordan det lille barnet vitner om Guds herlighet. Jesus selv siterer senere salme 8.3. i forbindelse med fariseernes harme over at barna ropte Hosianna, Davids sønn til Jesus. Matt. 21.16: Og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har dere aldri lest: Fra umyndiges og diebarns munn har du beredt deg lovprisning?

Det fjerde punktet jeg vil belyse i forhold til den oppreiste kvinne er: Overgivelsen til morsrollen.

4) Det er en lovprisning til Gud som vi som mødre kan komme i kontakt med når vi hengir oss til morsrollen og ikke søker vårt eget i denne perioden av livet. Når Gud velger å komme som et lite barn sier dette noe om det guddommelige i denne relasjonen mellom mor og barn som skjuler mange åndelige sannheter.

Femte betraktning

Det er naturlig å tenke at Maria og Josef har vært opptatt av å skulle legge forholdene til rette slik at Jesus skulle utvikle de evner han trengte for å bli det som var profetert over ham som spedbarn. Skulle han gis til tempelet, begynne på rabbiner skole osv. Det er ikke vanskelig å tenke seg at Maria og Josef har hatt et visst behov for ledelse i sine valg av hvilken oppdragelse de skulle gi Jesus. Vi aner en liten interessekonflikt i forbindelse med høytiden i Jerusalem, da vi møter Jesus som tolvåring. Da Maria og Josef finner han etter tre dagers leting i Jerusalem sier Jesus: Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus? Men de forstod ikke det ord han talte til dem. Luk 2, 49-50. Hans foreldre forstod ikke det ord han talte til dem. Vi aner her en forskjell i oppfatning i forhold til hvordan hans oppgave skal virkeliggjøres. Men det står videre: Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte. Luk. 2,51.

Det femte punktet jeg vil belyse i forhold til den oppreiste kvinne er: Overgivelsen av sine barn til Gud.

5) En oppreist kvinne overgir sine ambisjoner, visjoner, framtidshåp om sine barn til Gud. Hun er villig til å la dem gå og tar imot dem slik Gud har villet dem og tenkt at de skulle bli.

Sjette betraktning

Det har sikkert ikke vært lett for Maria og slippe sine egne ambisjoner, visjoner og tanker om hvordan Jesu gjerning og oppgave skulle utføres. Det er mange ord om Jesus hun har gjemt i sitt hjerte og ventet på skulle gå i oppfyllelse, men årene gikk. Hun som vi har vanskelig med å forstå måten Gud gjør tingene på og hva som er den rette tid. Vi kan ane en viss utålmodighet i Maria i teksten fra Johannes evangeliet om bryllupet i Kana, der hun som mange kvinner prøver å gå inn og styre situasjonen.

Joh. 2,3-5: Da det ble mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin. Jesus sa til henne: Kvinne, hva vil du meg? Min time er ennå ikke kommet. Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier til dere, det skal dere gjøre.

Dette er en av flere tekster der Jesus taler Maria til rette. Av Jesu svar synes det å framgå at han opplever at Maria oppfordrer ham til å vise sin makt og gjøre et under. I Matt. 12,46-50 aner vi en enda krassere tilrettevisning: Mens han ennå talte til folket, se, da stod hans mor og hans brødre utenfor og ville få ham i tale. Og en sa til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil få deg i tale! Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre? Og han rakte hånden ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre! For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.

Det er tydelig at Jesu tilrettevisningen av Maria og søsknene har gjort inntrykk på disiplene. Både Matteus, Markus og Lukas nevner episoden. I Luk 8,21 sier Jesus: Min mor og mine brødre, det er de som hører Guds ord og gjør etter det.

Vi forstår at det har vært en del brytninger mellom Jesus og hans kjødelige familie i forhold til hans oppgave. Han måtte få de til å forstå at fellesskapet med ham, hadde de ikke gjennom kjødelige bånd, men gjennom å gjøre Guds vilje og høre ordet og gjøre etter det. Hvis hans mor og søsken ikke gjorde dette så hadde de ingen del i ham.

Det sjette punktet jeg vil belyse i forhold til den oppreiste kvinne er: Å vente på Gud og gjøre hans vilje.

6) Den oppreiste kvinne venter på Gud og tar seg ikke til rette i forhold til hva som er Guds tid. Det har noe med å være underlagt Guds vilje. Jesus ventet på at Gud skulle gi ham hans time. Den rette tid. Det å lære å leve i forhold til Guds vilje med livet sitt har mye å gjøre med å vente på Guds tid. I Jes. 49,8a står det: Så sier Herren: På den tid som behager meg, bønnhører jeg deg, og på frelsens dag hjelper jeg deg.

Syvende betraktning

En av de siste tekstene der vi møter Maria er under Jesu kors. I Joh. 19, 25-27 står det: Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas’ hustru, og Maria Magdalena. Da nå Jesus så sin mor og den disippel som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din sønn! Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor! Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.

Det er vanskelig å forstå hvilken smerte en mor må ha følt ved å se sin egen sønn bli korsfestet. Simeon i tempelet hadde forutsagt noe av den smerte som skulle bli henne til del. Luk.2.35: men også din sjel skal et sverd gjennombore, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart. Man kunne jo tenke seg at hun ikke hadde orket å komme og ventet utenfor rekkevidde slik at hun slapp å se sin sønns pinsler. Mange ville vel hatt medlidenhet med henne i en slik situasjon og forstått et slikt valg. Men Maria kom og ble stående ved sin sønns kors.

Det syvende punktet jeg vil belyse i forhold til den oppreiste kvinne er: Å ta opp sitt kors og bli stående ved korset og under korset.

7) Den oppreiste kvinne blir stående ved korset, hun har ingen andre steder å gå og hun flykter ikke fra lidelsens stund. Hun møter lidelsens stund ved korset. Hun speiler sin egen lidelse i den lidelsen Guds sønn har gjennomlevd for henne.

Åttende og siste betraktning

Evangelietekstene nevner ikke Maria etter oppstandelsen, men i Apostlenes gjerninger hører vi: Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre. (Apg. 1,14).

Det åttende og siste punktet jeg vil belyse i forhold til den oppreiste kvinne er: De helliges samfunn og bønnen.

8) Den oppreiste kvinne er en del av et åndelig fellesskap og lever i vedholdende bønn for Guds rike.

Hvis vi lar Marias liv være et eksempel på en oppreist kvinne for oss kvinner av i dag, er det minst åtte punkter som vi kan ta til oss og leve etter hvis vi vil vandre som oppreiste kvinner.

1) Nådeforholdet- motta sin identitet fra Gud..

2) Dødelse av kjødet – det er Gud som setter premissene.

3)Underordning- mannen er kvinnens hode.

4)Overgivelsen til morsrollen- forholdet mor barn er en lovprisning til Gud.

5) Overgivelsen av sine barn til Gud- legge ned bekymring og ambisjoner.

6) Å vente på Gud og gjøre hans vilje- nådetiden når Gud bønnhører.

7) Å ta opp sitt kors og bli stående ved korset og under korset.

8)De helliges samfunn og bønnen.

Solveig Magnus Reindal er gift med Egil Reindal, enkemann med 4 barn. Sammen har de fått 3 barn. I de siste 5 årene har hun vært hjemmeværende med de tre små. I denne perioden var hun og hennes mann også på full tid i Ungdom i Oppdrag der de bygde opp et senter for bønn, sjelesorg og misjonæromsorg. Faglig bakgrunn; Magistergrad i filosofi på Søren Kierkegaard og dr.scient i spesialpedagogikk. Er nå så smått begynt i å gå tilbake til arbeidslivet i og med tilsetting som førsteamanuensis i pedagogikk ved NLA.

Epost: post@mannogkvinne.info.  Kontonummer til "Skapt til mann og kvinne": Skapt til mann og kvinne v/Jorunn Hovland Hermansen, Hovland, 1640 Råde. : 1638.18.65359. 
Vevmester: Torleiv M. Haus. Rosselandsvegen 49, N-4340 Bryne.  Copyright: Artikler kan fritt brukes ved kilde- og forfatterangivelse. Under ingen omstendighet må det gjøres endringer i artiklenes innhold.