NY NORM. NY MENTALITET

Av Jan Halvor Harsem og Morten Dahle Andersen

Regjeringens forslag til ny kjønnsnøytral ekteskapslov er en elitereform som har som mål å endre vår kulturs forståelse av forplanting, kjønn og foreldreskap.

Reformens omfang. ”Homofil kjærlighet er like sterk, like ønskelig og like god som heterofiles. Samfunnet må derfor legge til rette for at homofile kan leve i samliv med de samme rammer som heterofile”. Dette uttalte statsråd Manuela Ramin-Osmundsen i Stortingets interpellasjon torsdag 17. januar. Statsråden forsøker med dette å argumentere for at ekteskapsloven bør gjøres kjønnsnøytral og partnerskapsloven bør oppheves. Når Stortinget om få uker får en kjønnsnøytral ekteskapslov til behandling, skal de folkevalgte med andre ord stemme over en likestilling av kjærligheten. Vi kan ikke se at en slik vekting av abstrakte verdier skal kunne vedtas av en lovgivende forsamling.

Det regjeringen snart legger frem er en familiereform bestående av grunnleggende endringer i fire lover: Ekteskapsloven, adopsjonsloven, bioteknologiloven og barneloven. Ekteskapet åpnes for likekjønnede par. Homofile får rett til å bli vurdert som adoptivforeldre. Lesbiske kan motta assistert befruktning, og den ikke-biologiske moren til barn som fødes etter assistert befruktning i lesbisk parforhold blir medmor. Som følge av lovendringene kommer Norge i konflikt med den europeiske adopsjonskonvensjonen. Regjeringen vil derfor si opp denne. Omfanget av loven tilsier at Regjeringen ønsker å legge en ny norm til grunn for samlivsmønsteret.

Dekonstruksjon. Et viktig kjennetegn ved det vi kaller for det postmoderne samfunnet er at de store samfunnsstrukturene er endret. Der staten, kirken og universitetene var premissleverandører tidligere, har det blitt opp til den enkelte borger å definere sin identitet. Denne dekonstruksjonen sammen med liberaliseringen har reformert markeder og samfunnsinstitusjoner som ledd i den økonomiske dragkampen om samfunnets utvikling. Det nye er at dekonstruksjonen av etablerte normer beveger seg inn på et mye mer følsomt plan, nemlig familien.

I moderne kjønnsdebatt- og forskning hevdes det at de det språket vi bruker på strukturer som styrer oppvekst, kjønnsutvikling og samlivsmønster er undertrykkende. Begreper som mann, kvinne, kjønn og ekteskap må enten utraderes eller fylles med nytt innhold. Med begrepet ”kjønnsnøytralt” vil Regjeringen endre forståelsen av ekteskapet som en juridisk forpliktende institusjon som skal beskytte barnet der forplantingen mellom kvinne og mann naturlig finner sted.

Kjønnsnøytral norm. Når en norm dekonstrueres er det en voksen oppgave å fylle det tomme rommet. Regjeringen skriver i sitt høringsnotat: ”Rent biologisk er dette (heterofil forplanting) en naturlig forutsetning. Det er likevel nødvendig å ta innover seg at samfunnets og teknologiens utvikling vil kunne medføre at det også innenfor det naturgitte er rom for utvikling”. Regjeringen mener altså at den assisterte befruktning som idag er en hjelp i unntakstilfeller, ved utvidelse til å også fremme det homofile foreldreskapet, er en del av en naturlig utvikling. Regjeringen sier også: ”Det at man ikke kan få barn med sin partner etter naturmetoden på grunn av at paret har samme kjønn, er ikke medisinsk begrunnet, men snarere sosialt relatert”. Regjeringen opphever altså kjønn som premiss for forplantingen.

En konstruert forståelse av kjønn og forplanting ligger dermed til grunn for regjeringens prosjekt. Kjønn hevdes å være sosialt betinget. Forskeren Nils Axel Nissen spør retorisk i sin bok Homo/hetero: Hvorfor kan ikke en far være en mor eller en mor være en far? Med dette beskriver han nettopp en posisjon i denne tradisjonen der man fyller begrepene med nytt innhold for slik å manipulere etablerte normer og som et langsiktig mål endre folks mentalitet. Språk er makt.

Et ensrettet eliteprosjekt? På departementes hjemmesider lovprises mangfoldet: ”Retten til forskjellighet og mangfold må være like viktig. Og her kan vi godt ha to tanker i hode på samme tid”. Men den strukturelle endringen i samlivsmønsteret har tvert imot ensrettingen som mål. Å beholde partnerskapsloven ville derimot være et utrykk for mangfold. Å akseptere den forskjellighet homofile og heterofile anerkjennes gjennom partnerskapsloven ville være mangfold. Å respektere trossamfunnenes syn på ekteskapet ville være mangfold.

For en velutdannet elite med sterke nettverk, høy sosial status og god økonomi kan det høres spennende ut! For det alminnelige menneske, eller for ikke å snakke om barna, kan det bli slitsomt å skulle definere hele sin identitet på nytt. Et samfunn som på denne måten avslår å gi veiledning eller på annen måte signalisere hva som er grunnleggende norm forutsetter at den enkelte borger individuelt avklarer rammebetingelser og normer for egne valg. Den kommende reformen peker dermed mot et elitesamfunn.

Markedstenkning. Blaise Pascal er kjent for sitt ord om at humanitet er aldri å ofre et menneske for en sak. Barns rett til sine foreldre er satt i spill av en dekonstruksjon og politisering av alle sentrale begreper som idag er knyttet til forplantingen og foreldreskapet.

I september sendte TV2 en dokumentar om en enslig mann som bestilte seg et barn over internett ved hjelp av en surrogatmor i USA. Private klinikker tjener store penger på assistert befruktning for lesbiske. Bergens tidende kunne før jul fortelle om indiske fattige jenter som tjener til livets opphold ved å føde barn for rike vestlige kvinner.

Innenfor en samfunnsforståelse der krav om mer åpne markeder og økt frihet for borgerne som forbrukere og konsumenter, i et åpent marked uten regulering får utfolde seg, er det mindre grad av aksept for at samfunnets verdinormer skal reflekteres i en lovgivning som kan begrense borgernes handlefrihet. Forslaget til ny felles ekteskapslov er således en reform for deregulering som føyer seg inn i en politisk trend basert på nyliberalisme og øvrige reformer for deregulering.

Barnets rettigheter. Forslaget om statsinitiert assistert befruktning er en dramatisk endring av den normen som nå ligger til grunn. Barnefaren blir i realiteten satt helt til side. Uten bred dokumentasjon fra forskning eller en grundig utredning legger Regjeringen en ny norm for foreldreskapet: Det er vilkårlig hvem som oppdrar barna. Dette til tross for at Fns barnekonvensjon legger det biologiske foreldreskapet til grunn for barns oppvekst. Der står det at så ”langt det er gjørlig skal barnet ha rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem”.

I en slik markedstenkning er det barnet som er den store taper. Det er forsvarsløst og kan derfor ikke velge sin egen fremtid. Retten til en far og en mor og dermed en stabil og forutsigbar oppvekst, begrunnet i kjønnspolariteten som en god verdi, må samfunnet beskytte. Regjeringen ønsker med sin progressive lovgivning som går lenger enn noe land i verden å endre samfunnets norm og på sikt folkets mentalitet. Vi skal tvinges til å godta opphevelsen av kjønn og biologi som kategorier for forplantingen. Den sterke historien kan om 20 år tilhøre barna eller alle dem som ikke orket belastningen ved å definere sin egen identitet fra bunnen av.

Jan Halvor Harsem, informasjonsansvarlig, Nordisk Nettverk for 

ekteskapet

Morten Dahle Andersen, rådgiver, Nordisk nettverk for ekteskapet

NORDISK NETTVERK FOR EKTESKAPET

Internett: www.bevarekteskapet.no

(Publisert 10.04.2009)

Epost: post@mannogkvinne.info.  Kontonummer til "Skapt til mann og kvinne": Skapt til mann og kvinne v/Jorunn Hovland Hermansen, Hovland, 1640 Råde. : 3000 23 13185. 
Vevmester: Torleiv M. Haus. Rosselandsvegen 49, N-4340 Bryne.  Copyright: Artikler kan fritt brukes ved kilde- og forfatterangivelse. Under ingen omstendighet må det gjøres endringer i artiklenes innhold. Alle artiklene og foredragene står for forfatterens egen regning og redaktøren/redaksjonen for hjemmesiden hefter ikke ved alle synspunkter som fremkommer i artikler og foredrag som blir publisert.