Av Thomas Bjerkholt

I dagens teologiske debatt gjøre det flere forsøk på å nytolke begrepet underordning. Mange vil "trekke" begrepet henimot tilnærmet likestilling. Men slik forsøk strander på det som Det Nye Testamentet lærer oss.

1.Underordning kan ikke tolkes som synonymt med likestilling.

I samtlige tekster i NT hvor verbet underordne forekommer, dreier det seg om et forhold der den ene parten lyder/bøyer seg for en annen. Grunnnbetydningen av det greske verbet for å underordne seg ( hypotassein ) er å lyde.Det eneste stedet som kan tolkes på en annen måte er Ef 5,21 (Dette kommer jeg tilbake til ) . Det dreier seg alle steder om å bøye seg for en person med autoritet/myndighet. Forholdet er "en-veis" eller "asymmetrisk ". Verbet "hypotassein" oversettes derfor konsekvent med enten å underordne seg eller lyde, evt. bøye seg for, som i Jakob 4,7. Noen eksempler: Jesus underordnet seg sine foreldre (Luk 2,51); demonene for Jesus disipler (Luk10.17 ); borgerne skal underordne seg øvrigheten (Rom13,1.5. Titus 3,1 ); universet til Kristus ( 1 Kor 15,27 ); hustruene sine menn (Kol 3,18, Ef 5, 22.25.); slavene sine herrer (Titus 2,9, 1 Pet 2, 19 ); kristne underordner seg Gud ( Jakob 4, 7 ). Ingen av disse forhold blir noen gang snudd: aldri formanes foreldre til å underordne seg barna, mennene hustruene, herrene sine slaver, disiplene demonene (!), øvrigheten borgerne osv. Vi ser at underordningsrelasjonen går den ene veien.

Kan da det eneste ordet som kan tolkes annerledes bære hele bevisbyrden for en nytolkning? Dette er helt urimelig. Kommentarene er enige om at Ef 5,21 er en overgang til formaningene som følger. Der kommer ordene til menn, hustruer, foreldre, barn, slaver og herrer. Når derfor teksten sier at vi skal underordne oss under hverandre, betyr dette konkret at hver enkelt underordner seg i den relasjon han nå står som underordnet: hustruen til mannen, barna til foreldrene, slavene/arbeiderne til sine herrer. På den annen side formanes de overordnede til å tjene og være rettferdige mot den underordnede part.

Å tolke disse ordene om underordning som et annet ord for en slags tjenende likestilling blir derfor fremmed for tekstene i NT

2. Kefalé –struktur, underordning og kjærlighet hører sammen

En del fortolkere prøver å avvise at kefalé kan bety hode/overhode. Man trekker inn treenighetslæren og påstår at relasjonene i guddommen ikke er preget av underordning i hierarkisk mening. "Det er en kjærlighetsrelasjon mellom tre likeverdige personer " skriver en pastor i Frikirken i et innlegg i Budbæreren, Frikirkens blad. Om det siste er det selvsagt ingen uenighet. Men her må vi tenke sammen det Bibelen lærer. Det Gud har sammenføyet skal mennesker ikke skille ! Sønnen er underordnet Faderen ( 1 Kor 15,58 ). Faderen er Sønnens "kefalé" = hode ( 1 Kor 11, 3). Noen påstår at dette ikke innebærer noen form for hierarki. For at dette skal gå opp må man tømme begrepet underordning for dets likefremme mening, og han må tømme begrepet "kefalé" for noen form for autoritet. Er dette i overensstemmelse med Skriftens åpenbaringsvitnesbyrd ? Jeg kan ikke se det. For det første er det svært vanskelig å eliminere enhver form for autoritet i kefalétekster som 1 Kor 11,3; Ef 1,22 og 5,23. Kristus er ikke bare menighetens opphav og kilde, han er dens leder. For det andre vitner samtlige kirkefedre i Oldkirken enstemmig om Sønnens underordning. Med dette mente de både at Sønnen "fødes" av Faderen og at Faderen så å si er den førende i relasjonen. (Derfor kan en moderne teolog som Pannenberg drøfte treenighetslæren og endog tale om Faderens monarki !) For det tredje: Den amerikanske teologen Wayne Grudem har gjennomgått samtlige greske tekster fra det 8.århundre f. Kr. til det 4. e. Kr. hvor begrepet kefalé forekommer Hans analyse er uhyre interessant. Han har ikke funnet noen tekster hvor ordet for hode ikke impliserer en form for autoritet. Jeg vil ikke bestride at kefalé kan bety "kilde"/"opphav" noen steder. Men dermed er ikke ordets vanlige og fremste mening eliminert, slik Grudem har påvist. Jeg må derfor si at forsøkene på å omtolke både begrepet underordning og kefalé/hode ikke har bærekraft i forhold til tekstene.

3. Frihet og underordning

Noen vil i dag hevde at "hierarkisk underordning " (dvs. en underordning som innebærer at én er gitt en myndighet i et forhold som den andre ikke har fått ) innebærer et skjevt forhold mellom to parter, og at denne underordning kan oppleves som "en byrde i strid med evangeliets frigjørende kraft ". En pastor i Frikirken sier også at når vi ikke kan velge hvem vi skal underordne oss, krenkes friheten.

Men klassisk luthersk teologi har lært annerledes. Livet er slik at vi ikke kan velge fritt våre overordnede: forholdet mellom barn og foreldre er gitt, ikke valgt, det samme er forholdet mellom borgere og øvrighet. Arbeideren som er tvunget til å arbeide er vel heller ikke så fri når det kommer til stykket. Det store ved NT`s formaninger er at alle kalles til den tjenende kjærlighet, med Kristus som forbilde, enten man er fri eller bundet. For kjærlighet er ikke avhengig av ytre strukturer, men kan ytre seg under alle forhold ! Det er ikke noe mindreverdig å være underordnet, da var i tilfelle alle borgere mindreverdige i forhold til øvrigheten, arbeiderne mindreverdige i forhold til lederne osv. Vårt menneskeverd og vår egentlige frihet krenkes ikke fordi vi må underordne oss et menneske med myndighet. Da ble for eksempel elevers menneskeverd krenket hver dag! Nei, det store i NT `s formaninger er at vi alles kalles til å ta ansvar, tjene og elske vår neste, uansett stand og stilling.

Kristus er forbildet for både den som leder (Ef 5,25 ) og for den underordnede ( 1Pet 2,18-25

Epost: post@mannogkvinne.info.  Kontonummer til "Skapt til mann og kvinne": Skapt til mann og kvinne v/Jorunn Hovland Hermansen, Hovland, 1640 Råde. : 3000 23 13185. 
Vevmester: Torleiv M. Haus. Rosselandsvegen 49, N-4340 Bryne.  Copyright: Artikler kan fritt brukes ved kilde- og forfatterangivelse. Under ingen omstendighet må det gjøres endringer i artiklenes innhold. Alle artiklene og foredragene står for forfatterens egen regning og redaktøren/redaksjonen for hjemmesiden hefter ikke ved alle synspunkter som fremkommer i artikler og foredrag som blir publisert.